Historien om Stanley Williams: Diverse tanker rundt dødsstraff

En historie som kan være interessant å tenke over når vi snakker om dødsstraff, er historien om Stanley Williams. Han vokste opp i et voldelig miljø i USA, og ble raskt med i narkotikamiljøet. Da han ble eldre sluttet han seg til en av de store kriminelle gjengene i USA, og ble etter hvert lederen i gjengen, som er kjent som Crips. I 1979 ble han dømt til døden for fire mord som han hadde begått. Mens han var i fengsel begynte han å endre seg. Han begynte å skrive barnebøker hvor målet var å oppmuntre barn og unge til å holde seg unna det kriminelle gjengmiljøet, og gjorde mye arbeid rundt temaet. Noen av hans siste ord var disse:

Teach them how to avoid our destructive footsteps. Teach them to strive for higher education. Teach them to promote peace and teach them to focus on rebuilding the neighborhoods that you, others, and I helped to destroy.

Poenget med dette er ikke at Williams ikke fortjente å dø, selv om det kanskje også er sant. Poenget er at det er viktig at vi virkelig tenker gjennom hva som er grunnen til at dødsstraff kan være et alternativ. Hva er målet vårt? Som med alle former for straff, er det viktig å vurdere hva det er vi vil oppnå med straffen. Hva kan være noen grunner til å ha dødsstraff?

Å beskytte samfunnet mot en farlig person/-som ikke vil kunne rehabiliteres
Om dette er målet vårt med straffen så er jo dødsstraff, om vi ikke tar hensyn til de etiske problemstillingene, en utmerket måte å oppnå det på. Personen er ikke lengre en trussel for samfunnet, og alle kan føle seg trygge, bortsett fra om man tror på spøkelser, i hvilket tilfelle man absolutt ikke kan føle seg trygg. Da er det nok bedre å holde den dømte i live. Men det koster jo penger. Men å drepe personen er ikke den eneste måten å beskytte samfunnet mot denne personen på, om man har et sikkert fengsel vil dette gjøre en like god jobb, så lenge den dømte ikke rømmer. Men i et sikkert fengsel er nok ikke det en stor fare. I Williams’ tilfelle er det likevel slik at han nok mest sannsynlig kunne blitt sluppet tilbake ut i samfunnet, og tilført en hel haug med gode ting. Han kunne vært et forbilde for unge som hadde fått en dårlig start på livet, og som var på vei inn i kriminelle miljø. Han kunne ha gjort mye godt arbeid, og om hans “omvending” var ekte, så var han nok ingen reell trussel for samfunnet.

Å ta hevn for offerets familie/offeret selv
Mamma sier “That sucks”. Så dette er ikke et gyldig argument.

Nei, men jeg synes ikke straffen trenger å være en dødsstraff for å være noe som kan føles som hevn. Dette kommer jo an på den familien, og det er vanskelig for meg å forestille meg hvordan det er å ha et familiemedlem som blir drept, men jeg tror at en fengselsstraff vil være like god, om ikke bedre. Men det er et vanskelig spørsmål. Det er jo mange som vil hevne seg på folk, men jeg tror ikke at det å drepe en morder slik at familien til offeret får tilfredsstilt sin hevnlyst, blir helt rett.

Å straffe den kriminelle
Den kriminelle vil jo bli straffet av å bli drept, men jeg ser virkelig ikke noe godt i bare å straffe for å straffe. Hva oppnår vi da? Det er ikke noe godt i hvert fall, ikke som jeg ser. Vi vil jo at personen skal tenke seg om, og se hvor hun/han tok feil, og dette er noe som personen ikke vil være i stand til som død, med mindre man tror på spøkelser. Men jeg vil fra nå av gå ut ifra at det ikke finnes spøkelser, fordi om det gjør det så står vi ovenfor en rekke helt andre problemstillinger, som ikke blir relevant i denne teksten.

Poenget mitt at det er meningsløst å straffe en person uten et annet mål også. Målet vårt bør uansett være å få denne personen tilbake som en verdifull del av samfunnet, og da bør vi velge andre metoder. Det er jo også et paradoks at vi dreper mordere for å vise samfunnet at det er galt å drepe. Selv om det er et lovlig mord, så er handlingen den samme, og jeg syns det er skummelt å tenke på at det en gang finnes noe som heter lovlig mord. Vi har flere eksempler på misbruk av dødsstraff, selv om det er lovlig, for eksempel i land hvor det er dødsstraff for å være homofil.

Å skremme andre fra å begå mord/andre kriminelle handlinger
Det er viktig å drive med forebyggende arbeid for å forhindre at folk havner på feil side av loven, men dette trenger ikke å gå utover de som allerede har havnet der. Til en viss grad er det jo greit å bruke straffen som en måte å skremme folk på, men det bør ikke være det som avgjør straffen helt. Det forebyggende arbeidet og straffing av lovbrytere bør være to separate ting. Dessuten syns jeg det er bedre at vi jobber med å forebygge kriminalitet på en positiv måte, som gjør at folk av egen vilje ikke vil begå lovbrudd, enn å skremme folk fra å gjøre noe. Vi burde bygge på verdier heller enn frykt. I hovedsak.

Advertisements

Jakt – en tradisjon verdt å beholde?

Gjennom århundre, gjennom hele menneskets eksistens, har jakt vært viktig og nødvendig for å overleve. I likhet med rovdyr, har vi lenge vært avhengige av å drepe andre dyr for å leve selv. Det er en eldgammel tradisjon, og vi har jakt å takke for at vi ligger så godt an som vi gjør i dag. Det kan i alle fall virke slik. Er det egentlig noen problemer med det å jakte?

Når vi diskuterer denne saken, hva som vil lønne seg for flertallet og hva som er nødvendig og så videre, er det lett å glemme hva jakt faktisk handler om, nemlig å drepe individer med tanker, følelser, ønsker og behov. Det er viktig at vi ikke fjerner oss fra dette faktumet, fordi det er gjennom å fjerne seg mentalt fra offeret at det blir mulig å skade det.

Tradisjon er noe som alltid har vært viktig for mennesker, og er noe av det som gjør de forskjellige kulturene til det de er, noe som gjør dem spesielle. Men dessverre blir også tradisjon svært ofte brukt som en unnskyldning til å fortsette med noe som i utgangspunktet er galt. For å nevne noen eksempler: i India har det lenge vært vanlig at en enke ender sitt liv på sin døde ektemanns likbål. Dette er en gammel tradisjon, men heldigvis har man innsett at det ikke er en god tradisjon, og det er nå ganske sjeldent. Arrangert ekteskap, bruk av diverse narkotiske stoffer, å ofre dyr (og mennesker) til gudene og omskjæring av barn er eksempler på tradisjoner som kan ha flere negative konsekvenser enn positive. Når vi bruker disse eksemplene, er det ikke vanskelig for de fleste å se at den enkle begrunnelsen “vi må fortsette med dette fordi det er en tradisjon”, ikke er god nok for å rettferdiggjøre handlingen. Allikevel aksepterer mange begrunnelsen “vi må fortsette å jakte fordi det er tradisjon”, uten å stille spørsmål ved om det engang er noe som taler for å fortsette med det.

Det finnes også de som hevder at grunnen til at vi må fortsette med jakt er fordi uten jakt hadde vi ikke vært her i dag. På den ene siden er det rett, for særlig vi i Norge som har begrenset med plantemat, har nok tidligere vært avhengig av jakt til mat og klær. Også i varmere kulturer har det vært jakt, men jeg vil ikke si at det alltid har vært nødvendig. For mennesker er det mye lettere å høste og samle planter fra naturen, som ikke gjør noen motstand når vi plukker dem, enn det er å jakte ned et dyr, som med all sin kraft prøver å redde seg selv. Dette forutsetter da selvfølgelig at det faktisk er spiselige planter tilgjengelig der. Vi vet også om mange kulturer hvor det er en tradisjon å la være å spise dyr, for eksempel i India og buddhistiske land. Og i de kulturene hvor det har vært eller er vanlig å jakte, har det alltid vært fordi det var nødvendig for å holde seg i live. Det var hovedgrunnen, de måtte skaffe seg mat. Det kan jo hende at de syns det var spennende i tillegg, men det var ikke noe man gjorde hemningsløst bare fordi man ville. I dagens moderne verden har flesteparten av oss ingen behov for å jakte i det hele tatt. Vi trenger på ingen måte kjøtt, pels eller andre kroppsdeler av dyrene som blir jaktet. Med andre ord, det materielle vi får ifra jakt, er ting vi klarer oss utmerket uten. Det er derfor ikke mulig å rettferdiggjøre jakt på denne måten i vårt samfunn i dag.

Om man spør flesteparten av jegerne i dag hvorfor de jakter, vil de ikke si at de jakter verken for å kontrollere bestanden, et punkt som jeg vil komme nærmere inn på senere, eller fordi det er nødvendig for dem med det materielle de får fra jakten. De fleste jegere går på jakt fordi det er spennende og fordi det gir en følelse av samhold og nærhet til naturen. Jeg er enig i at disse tingene er viktige for at et menneske skal trives, men vi kan ikke ta et annet dyrs liv for å få oppfylt disse behovene, fordi det finnes alternativer. Gå på en lang telttur, lær deg om spiselige planter og høst de i stedet, observer dyrene i deres naturlige tilstand, og la dem være i fred. Disse tingene er mye nærmere naturen enn at mennesker med høyteknologisk utstyr og moderne våpen invaderer dyrets habitat og dreper et dyr som ikke har noen mulighet til å forsvare seg selv.

north-atlantic-food-web

Dette forenklede næringsnettet av Nord-Atlanteren viser hvor utrolig detaljert et økosystem er. Hentet fra: http://www.fisherycrisis.com/coral7.html

Når vi erkjenner at jakt ikke kan forsvares moralsk av hva vi får fra det, at ofrene i jakten faktisk har behov ikke så ulike våre egne, og at det å drepe dem ikke nødvendigvis er rett, selv om man gjør det på en “human” måte, er det enda en side vi ikke har sett på. Hvis det er noe som helst som kan rettferdiggjøre jakt i vårt samfunn, så må det være det at populasjonene av disse dyrene vi jakter på er en fare for økosystemet og de andre artene som lever der. Men mye av den jakten som bruker nettopp dette argumentet som forsvar, er ikke nødvendig for å beskytte økosystemet allikevel. Jeg tror at om man virkelig vil ha et stabilt, godt og naturlig økosystem, så må vi mennesker bare ikke blande oss inn i det. Vi vet mye om oppbyggingen til økosystem, men det er utrolig komplisert og stort. Om man gjør forandringer i et økosystem er det mange direkte og enda flere indirekte konsekvenser av denne forandringen. Det å kartlegge alle konsekvensene og bestemme hvor store de vil være er et uendelig stort arbeid, og noe vi mennesker ikke er i stand til å gjøre helt rett. Vi er så mektige at vi enkelt kan ødelegge balansen i naturen, noe vi har flere eksempler på, for eksempel overfiske av torskebestanden, oljelekkasjen i Mexicogolfen, kaninene i Australia og deretter revene i Australia, og det at flere og flere arter havner på IUCNs (International Union for Conservation of Nature) røde liste av truede arter på grunn av menneskelig aktivitet. Jeg mener ikke at det ikke er mulig å oppnå et godt resultat gjennom jakt, jeg sier bare at jeg tror resultatet blir like godt eller bedre om vi lar være, og heller lar naturlige faktorer som rovdyr og bæreevnen til området begrense bestanden. Evolusjon og populasjonsdynamikk har formet naturen slik at den vil balansere seg selv. Når vi oppfører oss som om vi kontrollerer naturen, noe vi ikke gjør, gjør det mer skade enn godt, fordi det er så veldig mye som er ute av vår kontroll.

Det at jakt er en tradisjon, er nødvendig for å begrense populasjonene og er gøy er altså hovedgrunnene til å fortsette med jakt. Som jeg har vist er det viktig å stille spørsmål ved tradisjoner som, om man ser nærmere etter, faktisk kan være til skade. Det at noe er en tradisjon er i seg selv på ingen måte god nok grunn til å fortsette med det. Vi burde heller ikke tro at mennesker har absolutt makt og kontroll over naturen, fordi det har vi ikke, og alle inngrep vi gjør i naturen burde vi være helt sikre på faktisk vil føre til noe godt i det lange løp. Og til slutt, det finnes andre måter å more seg på enn å drepe forsvarsløse dyr. Vi er ikke avhengige av at noen dør for å ha et spennende liv selv.

Litt mat eg har ete, del 3

Her er nokre fleire av tinga eg her ete i det siste:

IMG_6568

Makaroni- og linse-grateng med mykje currypaste, ein kvit saus, spinat og sjølvsagt makaroni og linsar.

IMG_6533

Kikerter med løk, tomat, basilikum og ein saus av silken tofu, miso, sitronjuice, olje og krydder.

IMG_6531

Bønnebrownies herfra med is fra tofuline.

IMG_6491

Brenneslesuppe med masse raude linsar.

IMG_6467

Desse er berre dei mest perfekte cupcakesene eg nokon gong har lagd. Oppskrifta kjem herifra.

IMG_6431

Eg lagde fylt zucchini for fyrste gong, og det var absolutt ein suksess!! Eg brukte oppskrift herifra, men tilsatte også litt linser og ein krem av silken tofu, currypaste, sitronjuice og rapsolje på toppen.

IMG_6421

Grillmat, her med grillspyd med tofunuggets (se her for mer om dei), sopp og grønnsakar, pluss ein bønnesalat.

IMG_6474

Ein salat og ein raudbete-sjokolade cupcake, pluss appelsin, bringebær og raudbete juice.

IMG_6527

Pasta med krem av silken tofu (igjen), no med kvitløk, sitron, salt, miso, og noko anna også trur eg… hugsar ikkje heilt.. Det var litt merkeleg kombinasjon, men ganske godt egentleg.

Kjønnsnøytral verneplikt – Rettferdig for alle eller urettferdig for kvinner?

På SVs landsmøte ble det nylig lagt fram et forslag om å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Selv om det for meg ved første øyekast så ut som et enkelt spørsmål, så jeg etter hvert at det finnes gode argumenter på begge sider, og at det faktisk ikke er så enkelt som jeg først trodde. Vil en kjønnsnøytral verneplikt føre til at kvinner karrieremessig henger etter menn? Eller er det så viktig å behandle kjønnene likt at vi bør innføre det allikevel? Bør kvinner måtte gjennomføre førstegangstjeneste på lik linje med menn?

Et argument mot kjønnsnøytral verneplikt er det at kvinner i dag allerede har mange hindringer på å få seg utdannelse. Graviditet og barnepass er i dag ting som gjør at kvinner jobber mindre, og da også får mindre jobberfaring og vanskeligere for å få en god jobb senere. Det at en da i tillegg må i Forsvaret vil føre til at kvinner karrieremessig henger langt etter menn. Derfor er det viktig at om det i et land skal bli kjønnsnøytral verneplikt, så må dette komme når kvinner på så mange andre områder som mulig er likestilt menn, slik at de ikke får denne ulempen fordi de er nødt å sitte mye lengre hjemme med barn. Jeg mener derfor at om man skal ha kjønnsnøytral verneplikt i Norge, så er det viktig at det er attraktivt for familier å la fedre ta en del av permisjonen, og at det legges godt til rette for at den perioden som kvinner er borte mens de tar seg av barn ikke påvirker deres jobbmuligheter videre i negativ retning. Om dette ikke er på plass, så er vi heller ikke klar for å innføre kjønnsnøytral verneplikt.

Samtidig tror jeg at mye av det vi har igjen av likestilling i dag rett og slett sitter i hodene på folk, og i folks oppfatning av kvinner. Derfor mener jeg at det rent prinsipielt er viktig med kjønnsnøytral verneplikt, for å motarbeide forestillingen om at militæret er noe bare for menn. Det vil gjøre at flere kvinner vurderer å dra i militæret, og at det blir et sted hvor alle er like velkomne. For det er et faktum at med verneplikt bare for menn, så blir forsvaret et sted som først og fremst vil ha menn, det blir et sted for menn, og kvinner vil ikke føle seg like velkomne. Og dette er slettes ikke bra, for kvinner sitter på kunnskap og egenskaper som vil være nyttig for Forsvaret. Målet er å gjøre Forsvaret til et attraktivt sted, og dette kan man ikke oppnå når man bare appellerer til halve befolkningen. Med kjønnsnøytral verneplikt sier man at man ønsker alle velkommen, uavhengig av kjønn.

Et vanlig argument folk kommer med mot kjønnsnøytral verneplikt er at det ikke vil fungere siden kvinner ikke har de samme fysiske forutsetningene som menn. Men det man da overser er at selv om en gjennomsnittlig kvinne naturlig har mindre muskelmasse enn en gjennomsnittlig mann, så har en gjennomsnittlig kvinne mange andre fysiske egenskaper som kan være nyttig å ha i Forsvaret. Det viser seg for eksempel at kvinner generelt tåler mer smerte enn menn, og også at kvinner generelt er bedre på å gjøre flere ting på en gang. Disse egenskapene er begge egenskaper som absolutt er verdifulle for Forsvaret, på lik linje med muskelmasse. Det er også viktig å huske at selv om det er reelt at kvinner og menn har visse egenskaper som er typiske for hvert av kjønnene, så er det individer fra begge kjønn som avviker mye fra disse gjennomsnittspersonene. Det er klart at det finnes mange kvinner som er sterkere enn mange menn, samtidig som det helt sikkert er enkelte menn som tåler smerte bedre enn enkelte kvinner. Derfor må man ikke være så rask med å si at en inndeling etter kjønn er den rette måten å bestemme hvem som skal være foretrukket i Forsvaret.

Forsvaret holder også på å forandre seg i takt med at samfunnet ellers også forandrer seg. I den teknologiske verden vi i dag lever i er det nemlig ikke så mye fysiske angrep som er en trussel for Norge, men heller angrep på datasystemene våre. Da blir også egenskaper som styrke og muskelmasse mindre viktig hos de Forsvaret ønsker å tiltrekke seg, men heller digitale ferdigheter. Da vil det være like viktig å rekruttere kvinner som menn, og om man bare har verneplikt for det ene kjønnet vil man gå glipp av mye verdifull kunnskap.

Til slutt må jeg få si at jeg egentlig er i mot at vi skal ha en verneplikt i det hele tatt, uansett for hvilke kjønn den gjelder for. Jeg mener at det er galt at folk skal bli tvunget til å delta på opplæring i krig. Samtidig ville det i dag nesten ikke blitt noen forskjell i praksis om man fjernet verneplikten, fordi det bare er et fåtall av de vernepliktige som blir tatt ut på førstegangstjenesten, rundt 30 % i dag, og det er bare rundt krigstider at over halvparten av alle vernepliktige har blitt tatt ut til førstegangstjenesten noen sinne. Og da må vi huske på at de vernepliktige i dag bare er menn, så om det også ble verneplikt for kvinner så ville man bare ha bruk for 15 % av alle vernepliktige (forutsatt at man fortsatt tok ut like mange.) Forsvaret sier også selv at målet er å gjøre Forsvaret til noe ettertraktet og attraktivt for unge, slik at man kan plukke blant de beste og mest motiverte. Derfor ville det kanskje vært like greit å avskaffe verneplikten fullstendig, og få rettferdighet mellom kjønnene på den måten, i stedet for å innføre verneplikt for alle.

Spørsmålet om verneplikt for begge kjønn er en sak med mange ulike hensyn å ta. På den ene siden er det en sak som rent prinsipielt er viktig for å motarbeide forestillingen om at Forsvaret er noe bare for menn og at kvinner er for svake. Det er derfor en viktig sak for likestilling mellom kjønnene, selv om den kanskje ikke er den aller viktigste. Men samtidig vil en verneplikt for kvinner også kunne føre til et tilbakeslag for likestillingen, da den kan føre til at kvinner karrieremessig vil henge etter menn, om det er slik at en kvinne er nødt til å være i førstegangstjenesten, for så å bruke mye lengre tid på å være hjemme med barn enn mannen. Det er derfor en absolutt nødvendighet at det er lett for fedre å være hjemme med barn om vi skal innføre verneplikt for kvinner. En kjønnsnøytral verneplikt vil også kunne ha positive konsekvenser, i form av at Forsvaret får en større mengde folk å velge i fra, og da lettere vil finne de egenskapene de er ute etter. Til slutt kan man jo også lure på om det i det hele tatt er nødvendig med en verneplikt, siden det i praksis er så få av de vernepliktige som blir tatt ut til førstegangstjenesten. Kanskje det beste for alle ville vært å fjerne den fullstendig?

Kilder:

 

(tekst skrevet i norsk i vår)

Konflikter rundt naturområder: Monarker eller lokal befolkning?

Dette er en prezi jeg lagde for en oppgave i naturfag, men jeg syns det var et ganske interessant tema, så jeg legger den ut her også.

Denne prezien er ment å være presentert muntlig, så den gir kanskje ikke så mye mening når det ikke er noen som snakker til. Det kan hende det er litt vanskelig å følge med på begge samtidig, men her er ihvertfall teksten som følger til:

Konflikter rundt naturområder: Monarker eller lokal befolkning?

Innledning

Jeg skal nå presentere konflikten mellom monarkene og den lokale befolkningen i Mexico hvor monarkene overvintrer.

Migrasjonen

Før vi går over til selve konflikten skal jeg forklare litt om migrasjonen til monarksommerfuglen. Monarken tilbringer sommeren i Canada og USA. Når den begynner å merke at dagene blir kortere om høsten, flyr den 3000 km ned til Mexico. {BYTT} Der lander de på et bestemt lite område som heter Chincua, de lander til og med i de samme bestemte treene hvert år, en sort som heter oyamel og som er nokså sjelden. Her slår de seg ned over vinteren. Om våren parer de seg, og så flyr den nye generasjonen opp igjen. På turen opp gjennomgår de 2-3 generasjoner sommerfugler. De monarkene som er helt vest i USA flyr ikke helt ned til Mexico, men ellers er det hele monarkbestanden som gjennomfører denne migrasjonen. {BYTT}

Konflikten

Så da kommer vi til konflikten. For monarkene er ikke de eneste som liker disse oyamel-treerne, de lokale menneskene er nemlig også avhengig av å hogge ned trærne for ved, og for å lage møbler ol, i tillegg til at de trenger å bruke arealet som skogene tar opp til jordbruk for å skaffe seg mat. Så da kommer de i konflikt med monarkene som vil være i de trærne for å overvintre.

{les opp punktene}{BYTT}

Drøfting

Så da må vi tenke «hva er viktigst»? er en sommerfuglart så viktig? De har jo en plass i næringsnettet, men det er ikke så mange fugler som vil spise monarkene, for de smaker ganske stygt, så kanskje det ikke spiller noen rolle om de forsvinner? Men samtidig ville det jo ha vært trist om de forsvant. Allikevel er det jo en ganske tung vekt på den andre siden, her er det et helt samfunn som trenger å hogge ned disse skogene for å overleve. De må jo leve av noe. Og så kan man jo lure på om ikke disse sommerfuglene bare kan flytte til et annet sted. Men om det hadde vært tilfellet, så er det merkelig at de ikke har gjort det allerede. Det kan være noe helt særegent med disse skogene, det kan være trærne, vindforholdene, temperaturer, vegetasjon, eller andre forhold som gjør dette stedet særlig egnet. Dessuten vil monarkene havne i samme konflikt om de reiser et annet sted, for avskoging er et voksende problem nesten over alt. I tllegg til det så syns jeg det er dumt at vi mennesker skal bestemme verdien til en art ut ifra om den har noen direkte nytteverdi for oss. Monarkene som art og som individer har en verdi i seg selv, uansett om vi mennesker vil ha nytte av å bevare dem eller ei, mener jeg.{BYTT}

Løsning

Heldigvis er dette en konflikt som er i ferd med å bli løst. I 1997 startet La Cruz Habitat Protection Project, og deres plan for å løse konflikten fungerer slik: Her har vi de gamle oyamel skogen hvor monarkene liker å være. Dette prosjektet bidrar med hjelp i form av å plukke ut gode tre-arter og informere om hvordan man planter dem, og så gjør de lokale resten. De planter altså sine egne skoger som de da etter hvert kan hogge ned, i stedet for oyamel-trærne til monarkene. Målet er da at dette skal ivareta begge parters interesser. {BYTT}

Resultat

Så langt har prosjektet fungert veldig bra. Det ideelle målet er å klare å plante en million trær hvert år, fordi mange av trærne blir hogd ned ulovlig av folk fra andre områder, og for at disse folkene da ikke skal ta av trærne til monarkene må de lokale plante mer enn de kommer til å hogge ned selv. I tidligere år har de klart å komme opp mot 700000 trær, men i 2012 klarte de bare 550000. Men dette er uansett bra, i og med at mange færre av oyamel-trærne kommer til å hogges. Her er noen bilder fra prosjektet. {BYTT}

Resultat

Så ha er altså begge partene ganske fornøyde; {les av presetasjonen}{BYTT}

Bildekilder

Her er kildene mine til bilder {BYTT}

Kilder

Og her er tekstkildene. Jeg brukte hovedsakelig nettsiden til prosjektet og denne artikkelen fra bladet Muse, i tillegg til noen andre kilder for å fylle in små hull.